Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum

Facebook.com/Nordenfjeldske.Kunstindustrimuseum
Instagram.com/designmuseumtrondheim

VANITY FAIR - Ove Harder Finseth


ove_h_web_plakat_10_cm.jpg

Om utstillingen


Velkommen til forfengelighetens marked! Kleskunstner Ove Harder Finseth presenterer fristelser i form av ballkjoler, praktkorsetter og kjoleliv. Silkebroderier, perler og skinnende gulltråder tilbys her som lekre øyedrops. Ordet vanity kommer av det latinske vanitas, som betyr både forfengelighet og forgjengelighet. Dette er uunngåelige sider ved mennesket. Ikle deg Finseths kreasjoner med tanken, eller still deg bak et av hans fotografier. I utstillingen «Vanity Fair» tillater vi oss å fråtse i alt det vakre.
 
Ove Harder Finseth markerer sitt 15 års-jubileum med denne utstillingen. Han har laget en rekke nye kreasjoner, men viser også innlånte verk fra sin store kundekrets. Finseths arbeider er av topp kvalitet, og det vi ser her er noe av det ypperste innen draktsøm og mote. Supplert med enkeltstående gjenstander fra museets historiske samlinger, aner man en stilmessig inspirasjon og tilhørighet til et interiør.
 
Finseth er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, nå del av Kunsthøgskolen i Oslo, og Ecole Chambre Syndicale de la Couture Parisienne (Haute Couture). I tillegg har han hospitert ved broderihuset Lesage i Paris. Han har mottatt en rekke prestisjetunge priser, har holdt utallige utstillinger i inn- og utland og er innkjøpt av landets fremste museer innen kunsthåndverk og design.

Velkommen til sommerutstillingen på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum 14. juni - 14. september!

Ove Harder Finseths hjemmeside

Omvisninger i "Vanity Fair":
Juni: Hver søndag kl. 14.
Juli: Hver torsdag kl. 14.
August: Hver søndag kl. 14.
Under Olavsfestdagene 26. juli - 3. august: Hver dag kl. 14.

DIN T-skjorte!


verksted5.jpg

Om verkstedet


DIN T-skjorte! er et tilbud for barn 8-14 år hver onsdag 12-14 i skoleferien. Først kikker vi på utstillingen "Vanity Fair" der motedesigner Ove Harder Finseth har dekorert klærne sine med perler, skinnende tråd, broderier og blomster. Deretter går vi opp i museumsverkstedet, og dekorerer våre egne, personlige t-skjorter. Her har vi tatt frem pynt og utstyr av mange slag, slik at du kan finne noe som passer akkurat deg! Pris: 100 kr

Lørdag 6. september blir det DIN T-skjorte for de minste! Barn 3-7 år inviteres til en liten visning av de flotte kjolene til Finseth, og så går vi og utfolder oss i verkstedet. Hvert barn må ha med en voksen. Pris: 100,-. Påmelding til solveig.lonmo@nkim.museum.no / 928 32 048. Begrensede plasser.

Norsk mote NÅ!


aadnevik_10_cm.jpg

Om utstillingen


I mai åpnet vi en ny, semipermanent utstilling med klær av norske motedesignere! Her mener vi man kan se bredden og den høye kvaliteten som karakteriserer norsk motedesign akkurat nå. Mye av det utstilte er helt nylige innkjøp og gaver til museets samling. Antrekkene i utstillingen er designet av Wenche Lyche, T-Michael, Armando Santos, Kristian Aadnevik, Synnøve Mo, Batlak og Selvig, Johnny Love, Norwegian Rain, Ingunn Birkeland, SØLV, Livid Jeans og Moods of Norway. 

Utstillingen fungerer også som et komplement til sommerutstillingen Vanity Fair - Ove Harder Finseth.
Bildet viser Kristian Aadneviks grå silkekjole

PERMANENT:


nk1905_169_174_stol_mahogni_med_intarsia_1_ps1.jpg

Basisutstillingen


I underetasjen vises et tverrsnitt av både den historiske og den moderne samlingen. Med startpunkt i møbler og sølv fra 1500-tallet, kan besøkende vandre gjennom kunsthåndverkets og industridesignens historie, med Memphis’ design fra 1980-tallet som det nyeste interiøret. Underveis kan man se nærmere på klassikere fra hele Europa. Moderne kunsthåndverk er også representert – med både smykker, glass, keramikk og nyere tekstilarbeider.
nk1900_019_glass_alt_1.psjpg

PERMANENT:


interior_henry_van_de_velde_2ps5.jpg

Interiør Henry van de Velde


Jens Thiis, som var museets direktør fra 1895, var en radikal museumsmann og sørget for å bygge opp en samling moderne kunsthåndverk fra århundreskiftet. Hans spesielle interesse for Art Nouveau-retningen er årsaken til at museet har et eget rom, et kontor designet av den belgiske arkitekten Henry van de Velde i 1908. Henry van de Velde (1863-1957) var en nyskaper som brøt helt med gamle stilformer, og i kontorinteriøret er flere av hans møbelikoner. Skrivebordet er et godt eksempel på hvordan han brukte kurvete linjer for å myke opp møblenes maskuline karakter. Rommet fremstår i dag, etter en restaurering med utgangspunkt i van de Veldes originaltegninger, som et Gesamtkunstwerk, altså et totalkunstverk helt i designerens ånd.

nk1900_144_ps1.jpg

Interiør Henry van de Velde befinner seg i museets 1. etasje.

PERMANENT:


interior_52_1ps1.jpg

Interiør -52


Den danske arkitekten Finn Juhl (1912-1989) fikk i 1950 en forespørsel fra museet om å lage et kontorinteriør som kunne kommunisere med Henry van de Veldes interiør. Resultatet ble et rom som er autentisk for stilperioden Scandinavian Design, og gjenstandene her representerer det beste innen datidens skandinavisk formgiving. Også dette interiøret er et resultat av en helhetsoppfatning, med en komposisjon bygget opp av et «vekselspill av retninger og flater» – tilpasset menneskekroppens bevegelser.




Interiør -52 befinner seg i museets 1. etasje.

PERMANENT:


liselotte_hermann_halshuggen_ps1.jpg

Hannah Ryggen-salen


Svensk-norske Hannah Ryggen (1894-1970) er en av 1900-tallets mest særegne og toneangivende kunstnere. Motivene i Ryggens vevnader gir uttrykk for et sterkt politisk engasjement, og er visualiseringer av hennes reaksjoner på samtidige, politiske begivenheter fra 1930-tallet og fram til hennes død i 1970. Formmessig representerer verkene en fornyelse av tekstilkunsten. Hannah Ryggens kunst er stadig aktuell, noe som kommer til uttrykk gjennom hyppige forespørsler om lån fra museer i inn- og utland.

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum stiller for tiden ut Hannah Ryggens teppe Vi lever på en stjerne (1958). Da regjeringsbygningen ble angrepet 22. juli 2011, fikk verket en flenge i nedre del. Selv etter nøyaktig restaurering er arret etter flengen. Såret i det poetiske og kjærlighetsfylte motivet kan leses som et symbol på såret i en hel nasjon etter terrorhandlingene.









Hannah Ryggen-salen er i museets 2. etasje.

PERMANENT:


img_0589_ps1.jpg

Japansamlingen


Den internasjonalt orienterte Jens Thiis, direktør for museet fra 1895, tok initiativet til en egen Japansamling da Japans innflytelse på vestlig kunst var på sitt sterkeste. Særlig fra gallerier i Paris hentet han hjem viktige og karakteristiske gjenstander fra en periode på flere tusen år. Samlingen er utvidet med betydningsfulle donasjoner fra Apold-samlingen i 1984, samt av nyere innkjøp. I Japanrommet kan besøkende blant annet se krukker fra Jomon-perioden (12 000–300 f.kr.) og keramikk utsprunget av 1900-tallets mingei-bevegelse, der Shoji Hamada og Kitaoji Rosanjin er viktige representanter. Det siste tilskuddet til samlingen er en Samurai - rustning fra 1800-tallet. Dette utgjør den største samlingen av japansk kunsthåndverk i Norge, og det er kun en del av denne samlingen som vises permanent.

Japansamlingen er i museets 2. etasje.

netsuke_gruppe_ps1.jpg

PERMANENT:


working_craft_hero_ps.jpg

Moderne og samtidig kunsthåndverk


Sammen med Synnøve Anker Aurdals (1908-2000) billedvev, vises en rekke av museets nyeste innkjøp av kunsthåndverk fra inn- og utland. Samtidskunsthåndverk dukker også opp i museets overgangssoner, som trappeoppganger og korridorer.


2. etasje.

PERMANENT:


basisutstillingen_ps1.jpg

Kanner


I en liten presentasjon av kanner fra samlingen, kan man se eksempler på orientalske forbilder for vår europeiske tradisjon, sammen med mer kjente kannetyper til vin, øl, kaffe, te og sjokolade. Noen rikt ornamenterte, andre sobre i sin fremtoning. Kannene spenner fra typer der formen i høy grad følger funksjonen – til den totalt ubrukelige kannen som snarere henviser til en opprinnelig funksjon.



2. etasje.